Sølvi Suongir skrev tidligere denne uken et glimrende blogginnlegg om “Hvilke trender blir dominerende innen markedskommunikasjon i 2011?”. Jeg skulle kommentere med en kommentar i Suongirs blogg, men jeg fikk en melding tilbake fra Google om at innlegget ble for langt – derfor endte det opp her som et blogginnlegg. Det er to ting jeg vil kommentere; sammensmeltingen av begrepet sosiale og digitale medier, og at B2C og B2B slås sammen til B2P.

I blogginnlegget spår Sølvi flere interessante trender som virker som gode spådommer, men jeg har lyst å kommentere der jeg er litt uenig. For å forstå dette innlegget, tror jeg kan det være en fordel å ha lest innlegget på bloggen til Sølvi.

Begrepene sosiale og digitale medier

Sosiale medier blir digitale medier. Det er ingen tvil om det digitale og sosiale medielandskapet er midt i en transformasjon. Neste år vil vi i mye mindre grad benytte ordet sosiale medier, men heller benytte digitale medier.

Først må jeg si meg enig med Suongir – og uenig med Hans-Petter (som kommenterte på bloggen hennes) og forsåvidt også Arnt Eriksen og Thomas Moen i Sofaprat #97, hvor argumentet er dette med at sosiale medier er fortjent, mens digitale medier er kjøpt.

Redaksjonell omtale (fortjent) i en nettavis. Er det et sosialt medium? Nei. Blir det sosialt med kommentarfelt? Tja?

Et blogginnlegg kan bli kjøpt. Er det da ikke sosiale medier? Jo?

Kanalen er digital, uavhengig av hvilken metode man bruker for å eksponere seg/merkevaren. Sosiale medier er et buzzzzzz-begrep. Tror kanskje det var Suongir som belyste dette tidligere; om jeg sitter på Facebook, så sier jeg ikke at jeg sitter på sosiale medier, jeg sitter på internett. Etterhvert vil det bli vanskeligere å skille mellom hva som er sosiale medier og hva som er tradisjonelle digitale medier (eh.. begrepene er ulne allerede). Spør noen som ikke er digitalt innfødt/innvandret om forskjellen på sosiale medier og digitale medier og de vil slite med å komme med et godt svar.

For å ta et case, hvordan skal man klassifisere GroupOn? Et sosialt medium? Et digital medium? Sannsynligvis det siste. Men er det ikke mekanismene bak sosiale medier (den teknologiske utviklingen rundt digitale medier) på internett som muliggjør denne type tankegang — customer sourcing — som igjen muliggjør denne typen forretningsmodeller.

Stordriftsfordeler ved å samle kjøpere via internett. Utrolig genialt og muliggjort via digitale medier. Eller sosiale. Eller? Må si jeg blir litt forvirret selv. Kanskje på tide at noen tar ansvar å rydder opp i begrepsbruken. Norsk Språkråd?

Så. Begrepet tror jeg nok vil forsvinne med tid når tjenestene i stadig større grad smelter sammen. Kanskje ikke 2011.

Men.

Jeg skulle egentlig skrive om det jeg var uenig i – og det var på punktet om at B2C og B2B skal smelte sammen.

B2B og B2C smelter sammen til B2P

B2B og B2C ”fusjonerer”. I 2011 vil forskjellen mellom B2B og B2C være irrelevant. Vi kommer heller til å snakke om B2P – Business to People. Vi kommuniserer ikke med merkevarer eller produkter, men med folk. ”People talk, brands don’t”. Personlige representanter for merkevaren har aldri før vært viktigere.

Først – ja. B2P, P2P. Folk liker å snakke med folk, framfor å snakke med en merkevare. Alt vel så langt. Merkevarene (bedriftene bak) vil dra fram personer framfor selve merkevaren – altså personifisere merkvaren, og la mennesker snakke med mennesker.

B2P2C kanskje og B2P2B. Ble mye rør her nå, men forsåvidt enig. Men selv om man har et trebokstavsakronym som er likt (B2B, B2P, B2C, P2P) så betyr ikke det at P2P vil ersattate B2C eller B2B markedsføring.

Poenget mitt; markedsføring til B2C og B2B er (på enkelte områder) fundamentalt forskjellig, og vil aldri bli lik. Uansett hvor mange sosiale medier og bokstavkombinasjoner som popper opp. Kjøpsprosessen er fundamentalt forskjellig – når man setter det på spissen og sammenligner et typisk B2C-kjøp med et typisk B2B-kjøp.

Enkle kjøp med korte kjøpsprosesser vs. komplekse kjøp med lange og kompliserte kjøpsprosesser. I B2B minner man ofte innkjøpseksperter. Man kan vel ta utdannelse i det om man vil også.

Færre kunder i B2B enn B2C, større volum per kunde, komplekse kjøpssentre som varierer i forskjellige kjøpssistuasjoner. Relasjonen mellom kunde og leverandør blir mye tettere og langvari – man ser en økende grad av samarbeid over tid i B2B.

Virkemidlene og verktøyene vil være de samme (de sosiale kanaler, blogg, wiki, m.m.) og folk snakker med folk – ja – men strategiene vil være forskjellig.

B2B handler i mye større grad om å markedsføre kompetanse, thought leadership, at man er en aktør som er til å stole på. Den emosjonelle verdien “tillit” er viktig i B2B. “You’ll never get fired for buying an IBM.”.

Det trenger man ikke å gjøre i B2C i like stor grad hvor man snakker mer om produkter. Kundestøtte er jo også et aspekt – det er ikke mange B2B-selskaper som trenger å ha kundestøtte på Facebook som vi ser teleselskapene f.eks. har.

Færre kunder og høyere kompleksitet gjør at andre kanaler vil være mer hensiktsmessig.

Av de grunnene så kommer ikke B2C og B2B til å smelte sammen. Vi kommer til å se P2P ja, men det kommer ikke til å gå på bekostning av de grunnleggende markedsføringsstrategiene rundt B2C og B2B.

Tror jeg da.

Haakon

Working with digital products and services at SpareBank 1 and SpareBank 1 SMN. Lives in Trondheim, but Vardø born and bred.

read more

Leave a Reply