Spleis nådde 70 prosent kjennskap i Norge i løpet av mine 4,5 år som produkt- og markedssjef. Vi hadde lite markedsbudsjett. Det vi hadde, var et produkt som måtte deles for å fungere.
Hver spleis var sin egen kampanje
For at en innsamling skal lykkes må folk dele den. Det er ikke en taktikk vi pushet — det er hvordan crowdfunding fungerer. Når Nøtterøy IF samler inn til kunstgress må styret, foreldrene og naboene poste lenken. Hver vellykket spleis ble dermed en liten kampanje for Spleis selv.
Mange spleiser gikk viralt. Men ikke alle som klikket donerte — de fleste var nysgjerrige. De fikk se hva plattformen var og hvordan en innsamling fungerte. Neste gang de selv trengte å samle inn til noe, visste de hvor de skulle. Det var den ekte vekstmotoren: hver spleis rullet ut i sosiale medier på egne ben, og dro nye brukere inn i kanten av frame.
Vi prioriterte ikke våre egne kanaler
Det var fristende å bygge stor egen følgerskare på Facebook og Instagram. Vi gjorde det motsatte. Vi la jobben inn i selve spleisen: bilder, tekst, åpningsside, oppfølging. Det var der innsatsen lønnet seg, fordi det var spleisen som ble delt — ikke vår egen profil.
Spleis ble stor på sosiale medier, men gjennom andres kontoer, ikke våre.
SpareBank 1 var snarvei til troverdighet
Vi slapp å bygge tillit fra null. Eierskapet ga oss en kortere vei til at folk turte å legge inn kortet. Det er en gevinst du ikke ser i et vekst-dashbord, men som gjør at hver spleis konverterer litt bedre. Over tid utgjør det stor forskjell.
Finn vekstmotoren din
Noen produkter må du dytte ut i markedet. Andre er bygd slik at hver bruker også er en kanal. Jobben er å finne det stedet i ditt eget produkt der bruken og distribusjonen er det samme — og dyrke det.