Haakon Jensen

Etter to år med sponsorarbeid på Ski-VM er én ting klart: bransjen mangler verktøy. Aktivering, rapportering og kommunikasjon skjer fortsatt på e-post og i PDF-er. Derfor bygger vi Sponsee.

Når markedsbudsjettet er lite, må produktmekanismene jobbe hardere. Vi hadde distribusjonskraft i bankenes egne kanaler og noen betalte kampanjer. Det ga Spleis jevnlige og viktige boosts. Mßen på Spleis var det delingen som lå i enhver vellykket innsamling som virkelig ga vekst hver eneste dag.

For Ski-VM var det mye likt. Vi hadde flere støttemekanismer der sponsorene bidro enormt, spesielt Coop, SpareBank 1 SMN, Adressa og Nardo Bil. Så hadde vi enkelte salgsutløsende kampanjer. Men for å nå 229 000 billettkjøpere, så var markedsbudsjettet for lite.

Det var imidlertid medieomtalen som var primærkanalen for å bygge kjennskapen. Når kjennskapen er på plass er det enklere å legge til konsepter og kampanjer som understøtter det vi vil oppnå.

Å vokse bare på egen vekstmotor tar lengre tid, men det skalerer bedre når det først er på plass.

Det handler om å finne den mest effektive vekstmotoren, som Ash Muyara kaller det i sin Lean Canvas-modell.

Folkefesten. Under femmila for herrer er det estimert at det var 135 000 mennesker i og rundt Granåsen — noen hevder det er tidenes største enkeltarrangement i Norge. Har ikke faktasjekka.

Utrolig mye bra folk som kom sammen. De røde jakkene gjorde at funksjonærene ble kalt Den Røde Armé — 2 400 som stilte opp for å skape arrangementet sammen.

De aller fineste minnene er da jeg traff gjengen min rundt omkring på arenaen i løpet av dagene. De hadde sett pappaen sin fint lite de siste månedene i oppkjøringen til VM, men godt å lande etterpå.

En kort tur innom Fixrate. En tung Haakon på bildet. Unnskyldningen er to år med akillesbetennelse — en tid med litt vel mye potetgull og smågodt er nok nærmere sannheten.

På Spleis var den mest effektive markedsføringen produktet selv. For at en spleis skulle lykkes måtte folk dele den på sosiale medier. Mange innsamlinger gikk viralt, men det var bare en liten andel av de besøkende til en spleis som ga en donasjon. Mange var bare nysgjerrige.

Denne innsikten dyrket vi: når brukerne kom på en spleis, skulle vi også posisjonere Spleis som et verktøy for å samle inn til fine formål. Så neste gang de hadde et behov for en innsamling, så visste de hvilket verktøy de skulle bruke.

Deretter optimaliserte vi denne. Det ga mye bedre effekt enn å gjøre litt av alt. Spleis ble stor på sosiale medier, men de egne sosiale mediene var ikke prioritert.

Alle i teamet hadde rullerende vakt på kundeservice - og kundeservice hadde vi åpen både morgen og kveld, 365 dager i året. Siden vi snakket med kundene hver eneste dag, så hadde vi ikke en eneste brukertest de første årene. Det ga oss en ekstremt rask feedback-loop, og gjorde at vi fjernet smertepunkter fortløpende.

Det aller beste var når utviklerne var på vakt. Da fikset de ofte problemene løpende!

Spleis-teamet anno 2018. Mye bra folk har bidratt fra ulike roller til Spleis. Mange våpendragere internt i SpareBank 1 som ga oss handlingsrom — og ikke minst mye bra ansatte og innleide fra Bekk som var med på å gjøre Spleis til hele Norges plattform for innsamlinger på nett.

Sir Alex' siste kamp på Old Trafford. End of an era. Vi lider fortsatt — er Carrick lyset i enden av tunnelen? Sannsynligvis ikke. Men jeg håper.

Cedant tenebræ soli. Måtte mørke vike for solen. Vardø, ei øy i Barentshavet, så langt nordøst i Norge du kommer. Bildet er fra Street Art-festivalen Komafest, der hele byen fikk kunstverk. Dette i havnebassenget. Eternal night, eternal light — det spiller på mørketiden og de lyse sommernettene.

Vardø er stedet jeg henter perspektiv fra. 71 grader nord, havet og berget som ikke spør om tillatelse. Når man har bodd seg inn i den type landskap, blir det lettere å skille støy fra signal.

De fleste gode samtalene mine om produkt, selskap og valg har funnet sted her — enten ved et bål, på en tur, eller med kaffekoppen i hånda før vinden snur. Det er ikke en tilfeldighet at både Dollar Brothers og Arctic Design vokste ut herfra. De handler begge om å lage noe ekte i utkanten.

Folk gikk mann av huse for å se premieren på Åpne sår. Den var hypet med medieomtale, trailere distribuert via IRC — og flere års innspilling. Startet mens vi bodde i Vardø alle sammen, sluttført da vi var hjemme på sommerferier.

Dollar Brothers. To av mine beste kompiser, Anders Lauridsen og Kai Remi Hagen. Joachim Valle Hansen var også dollarbror, men jeg tror han var på ferie under denne premieren.

Da jeg jobbet for mgon besøkte jeg Funcom i Oslo for et intervju. Husker ikke hva folka heter, men de hadde lansert Anarchy Online — og jeg mener de hadde startet jobben med Age of Conan.

Hadde frilansoppdrag for lokalavisene Østhavet og Finnmarken i ungdomstiden. Her før Norway Cup, en gang på 90-tallet.

Haakon til venstre, sammen med sine to eldste søskenbarn Vaar og Stephan. Onkel Jørn var fotograf — han var også hentet inn som eneste fotograf i trippelbryllupet da foreldrene mine giftet seg i 1985.

Han knipset bilder høyt og lavt. Men hadde glemt å sette film i kameraet.