Haakon Jensen

Folkefesten. Under femmila for herrer er det estimert at det var 135 000 mennesker i og rundt Granåsen. Noen hevder det er tidenes største enkeltarrangement i Norge. Har ikke faktasjekka.

Utrolig mye bra folk som kom sammen. De røde jakkene gjorde at funksjonærene ble kalt Den Røde Armé — 2 400 som stilte opp for å skape arrangementet sammen.

De aller fineste minnene er da jeg traff gjengen min rundt omkring på arenaen i løpet av dagene. De hadde sett pappaen sin fint lite de siste månedene i oppkjøringen til VM, men godt å lande etterpå.

En kort tur innom Fixrate. En tung Haakon på bildet. Unnskyldningen er to år med akillesbetennelse. Men en tid med litt vel mye potetgull og smågodt er nok nærmere sannheten.

Spleis-teamet anno 2018. Mye bra folk har bidratt fra ulike roller til Spleis. Mange våpendragere internt i SpareBank 1 som ga oss handlingsrom — og ikke minst mye bra ansatte og innleide fra Bekk som var med på å gjøre Spleis til hele Norges plattform for innsamlinger på nett.

Sir Alex' siste kamp på Old Trafford. End of an era. Vi lider fortsatt. Er Carrick lyset i enden av tunnelen? Sannsynligvis ikke. Men jeg håper.

Cedant tenebræ soli. Måtte mørke vike for solen. Vardø, ei øy i Barentshavet, så langt nordøst i Norge du kommer. 71 grader nord, havet som ikke spør om tillatelse. Ikke folkene heller.

Bildet er fra Street Art-festivalen Komafest, der hele byen fikk kunstverk. Eternal night, eternal light spiller på mørketiden og de lyse sommernettene.

Her startet både Dollar Brothers og Arctic Design.

Åpne sår ble det siste store prosjektet til Dollar Brothers før kompisgjengen flyttet til hver sin del av landet. Den var hypet med medieomtale, trailere distribuert via IRC — og flere års innspilling. Startet mens vi bodde i Vardø alle sammen, sluttført da vi var hjemme på sommerferier.

Dollar Brothers. To av mine beste kompiser, Anders Lauridsen og Kai Remi Hagen. Joachim Valle Hansen var også en dollar brother, men han var på ferie under denne verdenspremieren (!).

Hadde frilansoppdrag for lokalavisene Østhavet og Finnmarken i ungdomstiden. Her før Norway Cup, en gang på 90-tallet.

Haakon til venstre, sammen med sine to eldste søskenbarn Vaar og Stephan. Onkel Jørn var fotograf. Min onkel var for øvrig eneste fotograf i trippelbryllupet da foreldrene mine giftet seg i 1985. Han tok bilder fra ulike posisjoner. Dessverre hadde han glemt å sette film i kameraet. Men en god hobbyfotograf, det var han! Han lærte meg også å fremkalle bilder på gamlemåten.