Haakon Jensen
Produktledelse, markedsføring og teknologi
Lengre tanker og korte notater om produktutvikling, vekst, strategi og det å skalere digitale produkter og merkevarer.

Excel og PDF er fortsatt standarden i 2025.
Etter to år med sponsorarbeid på Ski-VM er én ting klart: bransjen mangler verktøy. Aktivering, rapportering og kommunikasjon skjer fortsatt på e-post og i PDF-er. Derfor bygger vi Sponsee.
70 % kjennskap til Spleis ble ikke kjøpt. Den ble bygd inn i produktet.
Når markedsbudsjettet er lite, må produktmekanismene jobbe hardere. Vi hadde distribusjonskraft i bankenes egne kanaler og noen betalte kampanjer. Det ga Spleis jevnlige og viktige boosts. Mßen på Spleis var det delingen som lå i enhver vellykket innsamling som virkelig ga vekst hver eneste dag.
For Ski-VM var det mye likt. Vi hadde flere støttemekanismer der sponsorene bidro enormt, spesielt Coop, SpareBank 1 SMN, Adressa og Nardo Bil. Så hadde vi enkelte salgsutløsende kampanjer. Men for å nå 229 000 billettkjøpere, så var markedsbudsjettet for lite.
Det var imidlertid medieomtalen som var primærkanalen for å bygge kjennskapen. Når kjennskapen er på plass er det enklere å legge til konsepter og kampanjer som understøtter det vi vil oppnå.
Å vokse bare på egen vekstmotor tar lengre tid, men det skalerer bedre når det først er på plass.
Det handler om å finne den mest effektive vekstmotoren, som Ash Muyara kaller det i sin Lean Canvas-modell.
Folkefesten. Under femmila for herrer er det estimert at det var 135 000 mennesker i og rundt Granåsen. Noen hevder det er tidenes største enkeltarrangement i Norge. Har ikke faktasjekka.
Utrolig mye bra folk som kom sammen. De røde jakkene gjorde at funksjonærene ble kalt Den Røde Armé — 2 400 som stilte opp for å skape arrangementet sammen.
De aller fineste minnene er da jeg traff gjengen min rundt omkring på arenaen i løpet av dagene. De hadde sett pappaen sin fint lite de siste månedene i oppkjøringen til VM, men godt å lande etterpå.
AC/DC er favorittbandet!
En kort tur innom Fixrate. En tung Haakon på bildet. Unnskyldningen er to år med akillesbetennelse. Men en tid med litt vel mye potetgull og smågodt er nok nærmere sannheten.
Når du ser hva som fungerer, gjør enda mer av det.
På Spleis var den mest effektive markedsføringen produktet selv. For at en spleis skulle lykkes måtte folk dele den på sosiale medier. Mange innsamlinger gikk viralt, men det var bare en liten andel av de besøkende til en spleis som ga en donasjon. Mange var bare nysgjerrige.
Denne innsikten dyrket vi: når brukerne kom på en spleis, skulle vi også posisjonere Spleis som et verktøy for å samle inn til fine formål. Så neste gang de hadde et behov for en innsamling, så visste de hvilket verktøy de skulle bruke.
Deretter optimaliserte vi denne. Det ga mye bedre effekt enn å gjøre litt av alt. Spleis ble stor på sosiale medier, men de egne sosiale mediene var ikke prioritert.
Kundeservice var den viktigste funksjonen i Spleis.
Alle i teamet hadde rullerende vakt på kundeservice - og kundeservice hadde vi åpen både morgen og kveld, 365 dager i året. Siden vi snakket med kundene hver eneste dag, så hadde vi ikke en eneste brukertest de første årene. Det ga oss en ekstremt rask feedback-loop, og gjorde at vi fjernet smertepunkter fortløpende.
Det aller beste var når utviklerne var på vakt. Da fikset de ofte problemene løpende!
Spleis-teamet anno 2018. Mye bra folk har bidratt fra ulike roller til Spleis. Mange våpendragere internt i SpareBank 1 som ga oss handlingsrom — og ikke minst mye bra ansatte og innleide fra Bekk som var med på å gjøre Spleis til hele Norges plattform for innsamlinger på nett.
Sir Alex' siste kamp på Old Trafford. End of an era. Vi lider fortsatt. Er Carrick lyset i enden av tunnelen? Sannsynligvis ikke. Men jeg håper.
Vardø, ei øy i Barentshavet, så langt nordøst i Norge du kommer. 71 grader nord, havet som ikke spør om tillatelse. Ikke folkene heller.
Bildet er fra Street Art-festivalen Komafest, der hele byen fikk kunstverk. Eternal night, eternal light spiller på mørketiden og de lyse sommernettene.
Her startet både Dollar Brothers og Arctic Design.
Åpne sår ble det siste store prosjektet til Dollar Brothers før kompisgjengen flyttet til hver sin del av landet. Den var hypet med medieomtale, trailere distribuert via IRC — og flere års innspilling. Startet mens vi bodde i Vardø alle sammen, sluttført da vi var hjemme på sommerferier.
Dollar Brothers. To av mine beste kompiser, Anders Lauridsen og Kai Remi Hagen. Joachim Valle Hansen var også en dollar brother, men han var på ferie under denne verdenspremieren (!).
På besøk hos Funcom i Oslo for å lage en reportasje for MGON. Anarchy Online var lansert. Age of Conan i støpeskjeen.
Hadde frilansoppdrag for lokalavisene Østhavet og Finnmarken i ungdomstiden. Her før Norway Cup, en gang på 90-tallet.
Haakon til venstre, sammen med sine to eldste søskenbarn Vaar og Stephan. Onkel Jørn var fotograf. Min onkel var for øvrig eneste fotograf i trippelbryllupet da foreldrene mine giftet seg i 1985. Han tok bilder fra ulike posisjoner. Dessverre hadde han glemt å sette film i kameraet. Men en god hobbyfotograf, det var han! Han lærte meg også å fremkalle bilder på gamlemåten.









